Mange ulike former for intervaller

Her forklarer vi nærmere hva det innebærer å trene ulike typer intervaller over tid. Det finner en rekke ulike økter som bruker intervaller i løpet av økta. Samtidig er det en rekke ulike tilnærminger til denne type økter i våre treningsprogrammer.

Definisjon

Å løpe intervaller skal være morsomt. Ofte handler det om å løpe i en høyere fart enn man normalt løper. Samtidig er for hyppige intervall-økter en av garantiene for skader. Uansett hvilket av våre over 50 nivåtilpassede treningsprogrammer du følger sørger vi for varierte økter. Og ikke minst legge ulike intervaller / intervall-økter til gunstige tidspunkter i forhold til alle andre ting man skal hensynta i ditt skreddersydde treningsprogram.

I en fragmentert verden av løping finner vi mange type intervaller. Kortintervall, langintervall eller bakkeintervall er eksempler på hvilken type intervalltrening man kan løpe, og som alle er del av våre treningsprogrammer.

Ulike intervaller – ulike intervall-økter

Intervalltrening handler om veksling på perioder med høy intensitet (høy fart og høy puls) og pauser der du går eller jogger lett – evt tar en pause der du får ned pulsen helt. Antall intervaller, intensitet med videre avhenger ofte av type treningsøkt og hva du skal oppnå den dagen.

Hensikten med intervalltrening er en positiv effekt på formutviklingen. Hver svært nøye med å få nok hvile og restitusjon i dagene etter en intervalløkt. Med et par rolige økter etter intervaller / en intervall-økt blir kroppen og beina raskere klar for nye og andre type økter, enten det er intervaller, overfart eller et testløp.

Å løpe intervaller med en progressiv utvikling på treningsøkten er en fordel fordi;

Progressive intervaller:

• du venner kroppen til økt belastning utover i økten
• det bedrer din vane til å kontrollere farten
• du slipper å begrense økten hvis du startet for hardt

Løp intervallene smart – ha kontroll på puls og fart
Å løpe treningsøktene som er krevende (intervalløkter og testløp) med kontroll og fokus på å løpe den siste intervallen raskest er både gunstig og riktig.

Gunstig;

• du opplever mestring ved å øke siste delen av økta
• du lærer kroppen å kontrollere intensiteten på økta
• din progresjon i økta er en fordel for kroppen

Riktig;
** Å løpe intervalløkter rett under terskel første 50% lærer deg å disponere krefter under både en intervalløkt så vel som et mosjonsløp. Da er det stor sjanse for at du klarer å avslutte treningsøkten, eller mosjonsløpet, på riktig intensitet (terskelpulsen).

Historie om intervalltrening finnes i bøtter og spann, en som kanskje er mer spektakulær enn normen er en tsjekkisk løper som het Emil Zátopek som det sies løp en spesielt krevende (hver så snill å ikke teste denne versjonen midt inne i et av våre program da konsekvensen fort kan være overtrening!)

• AM økt 50 x 400meter (1min pause)
• PM økt 50 x 400meter (1min pause)

Farten på økten var ofte meget høy.

Løper man korte intervaller er det effektivt for å spisse formen og får å bedre løpsøkonomien/løpssteget.
Eksempel på korte intervaller kan være 10x1minutt, 10x2minutter, 20x30sekunder.

Løper man lange intervaller er dette effektivt for å bedre løpskapasiteten din. Lange intervaller er for eksempel 4x8minutter, eller 3x15min eller 2x30min.
Her kan man etter lang tids trening komme opp i 40-60 minutter på terskel.